• Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Join 275 other subscribers

Norwegian Translation

Herved presenterer vi stolt en kollektiv erklæring som, så vidt vi vet, er den første i sitt slag. Her vil du finne en erklæring av feministisk solidaritet med trans*rettigheter, som er undertegnet av feminister/svarte feminister (heretter: womanists) som ønsker å bekrefte at feminisme/womanisme kan, og burde, være et hjem for så vel trans* som cispersoner. Erklæringen er undertegnet av aktivister, bloggere, akademikere og artister. Det vi har felles er overbevisningen at feminisme burde ønske trans*folk velkommen, og at trans*personer er sentrale for feminismens oppgave å forsvare kvinner og andre grupper som er undertrykt, utnyttet og på andre måter marginalisert i og ved patriarkalske og mysogyne (kvinnehatende) systemer og mennesker.

Hvis du er en blogger/forfatter/akademiker/aktivist/eller på annet vis i en posisjon til å påvirke feministiske eller womanistiske diskurser eller handlinger og ønsker å undertegne denne erklæring, si fra til oss!

Du kan bruke skjemaet på vår kontaktside, eller du kan sende oss en e-post på feministsfightingtransphobia1@gmail.com. Vi ser frem til å høre fra deg! Du kan også undertegne rett i kommentarfeltet, spesielt hvis du ønsker å undertegne som privatperson, heller enn i din yrkesrolle – det går mye fortere og er faktisk også lettere for vår moderator!

NB: Denne bloggen er steder der trans*personer skal føle seg velkommen, og kan finne støtte fra feminister. Derfor vil alle kommentarer gå via en redaktør, og hatefulle eller fornærmende uttalelser om, eller rettet mot, marginaliserte grupper eller deres medlemmer tolereres ikke. De vil bli fjernet eller også erstattet med latterliggjøring av uttalelsen, avhengig av hva nett-redaktørene føler for. For å være tydelig: transfobi, benevnelse av feil kjønn, rasisme, kvinnehat, med mer er ikke velkommen.

Vi er derimot spesielt positive til innspill på hvordan feminister og womanister, både cis og trans* kan organisere seg for å vise solidaritet med, støtte til og aksept av trans personer. Å se at prominente feminister kommer med transfobiske utsagn er utrolig tøft for mange av oss, men som Joe Hill sa: »Ikke gråt, organiser dere!»

– Nettredaktørene

En erklæring av trans-inklusiv feminisme og womanisme

Vi, undertegnede trans* og cis forskere, forfattere, artister og lærere, ønsker offentlig å bekrefte vårt engasjement og vår forpliktelse til en trans*inkluderende feminisme og womanisme.

Denne sommeren har vi vært vitne til en klar økning i transfobisk feministisk aktivisme: boka til Sheila Jeffreys som snart kommer ut på Routledge; det hatefulle og truende anonyme brevet som Dallas Denny mottok etter at hun og Dr. James Green skrev til Routledge for å uttrykke bekymring over boken: den nylig sirkulerte erklæring med tittelen: «Forbudt diskurs: stanse feministisk kritikk av «kjønn»», undertegnet av en rekke prominente og, dessverre, feilinformerte, feminister har vært spesielt tydelig. Og alt dette skjer i et klima av bitter mainstream transfobi som har etterfulgt pressedekningen av Chelsea Mannings rettssak og påfølgende erklæring av hennes kjønnsidentitet, samt mordene som nylig to unge fargede trans kvinner ble utsatt for, Islan Nettles og Domonique Newburn, som er de siste ofre i en lang historie av vold mot fargede trans kvinner.

Vi forplikter oss til å anerkjenne og respektere den komplekse konstruksjon av seksuell og kjønnsidentitet; å anerkjenne trans*kvinner som kvinner og inkludere dem på alle områder og steder for kvinner; å anerkjenne trans*menn som menn og avvise mannlighetsfortellinger som virker ekskluderende; å anerkjenne eksistensen av skeive, ikke-binært identifiserende personer og akseptere deres menneskerett; vi er forpliktet til rigorøs, reflektert, nyansert forskning og analyser av ulike former for kjønn og seksualitet som aksepterer trans*personer som autoritative på deres egne erfaringer og til å forstå at spørsmål om legitimitet av deres liv ikke er tema for debatt; og til å bekjempe tvillingsideologien av transfobi og patriarkat i all dets uttrykk.

Transfobiske feminister overser at mange trans* og skeive personer identifiserer som feminister eller som womanister og de overser mange cis feminister/womanister med deres trans*søstre, brødre, venner og kjærester; det er feminisme som for ofte har avvist dem, og ikke omvendt. Den ser bort fra det historiske press som den medisinske profesjon har utsatt trans*personer for, for å få dem til å tilpasse seg rigide kjønnsstereotypier for å få den medisinske hjelpen de som menneske har rett på. Ved å hevde at «kvinne» er en entydig og stabil identitet hvis grenser de har rett til å bestemme, avviser transfobiske feminister innsikter som interseksjonell analyse, ved å underlegge alle andre identiteter under kvinneidentiteten og alle andre former for undertrykkelse under patriarkatet. De nekter å innse deres egen makt og privilegerte posisjoner.

Vi kjenner til at transfobiske feminister har brukt vold og trusler om vold mot trans*personer og deres partnere og vi fordømmer slik atferd. Vi er klar over at transfobisk retorikk setter dype spor i trans*personers liv; CeCe Macdonalds fengsling i en mannsavdeling er et vitnesbyrd her. Og vi er videre fullt klar over de spesifikke skader transfobi forårsaker hos fargede trans*personer når det kombineres med rasisme, og volden den oppmuntrer til.

Når feminister ekskluderer trans*kvinner fra krisesentre for kvinner, trans*kvinner er overlatt til de verste former for voldelig og støtende kvinnehat, om det er i menns krisesentre, på gata eller i skadelige hjem. Når feminister forlanger at trans*kvinner ikke får bruke kvinners toaletter og når skeive folk henvises til toaletter som er for begge kjønn, gjør de deltakelse i det offentlige rom nærmest umulig, og de samarbeider om en rigiditet når det gjelder kjønnsidentiteter som feminister historisk sett har kjempet i mot; herved oppretter de nok en hindring for yrkesdeltakelse. Når feminister formidler transfobi i sin undervisning, støter de trans*studenter bort fra utdanning og de muligheter som ligger i den.

Vi vil også avvise påstanden at trans*aktivisters kritikk av transfobisk bigotteri skulle munnbinde noen. Kritikk er ikke det samme som å få andre til å tie. Vi erkjenner at ved å vektlegge den såkalt voldelige retorikk og trusler som transfobiske kvinner sier kommer fra trans*kvinner online, overses den cirka 40 år historie med voldelig og eliminerende retorikk som prominente feminister rettet mot trans*kvinner, trans*men og skeive folk. Det ignorerer den veloverveide strategi visse kjente anti-trans* feminister engasjerte seg i med utekkelig og vedvarende forfølgelse og provokasjoner av trans*folk, især av trans*kvinner, i håp om å få frem sinte reaksjoner, som da kunne brukes for å tegne et falskt bilde av trans*kvinner som utfordrere og cis feminist kvinner som ofre. Det ser bort fra offentlig outing av trans*kvinner som visse transfobiske feminister har gjort seg skyldig i uten å ta hensyn til skadene det gjør til kvinners liv, og farene de blir utsatt for. Det stoler på den fordervelige retorikk av kollektiv skyld, hvor de bruker et hvert eksempel på voldelig retorikk, uansett foranledningen for den – og like mye det berettigede sinne enhver trans*kvinne har ytret – til å fordømme alle trans*kvinner, og rettferdiggjør den vedvarende ekskludering og avvisning av trans’ folks sivile rettigheter.

Om vi er cis, trans*, tokjønns-identifisert eller skeiv, vi vil ikke la feminist eller womanist diskurser forfalle eller stagnere; vi vil gå fremover i våre forståelser av kjønn, sex og seksualitet på tvers av disiplinene. Mens vi respekterer de store nyvinningene og kampene som ble utkjempet av aktivistene på 1960- og 1970-tallet, vet vi også at disse aktivister ikke er feilfrie og at fremskritt ikke kan stoppe med dem, om vi ønsker å forbli intellektuelt ærlig, moralsk og politisk effektiv. Viktigst er at vi erkjenner at teorier ikke betyr mer enn virkelige personers virkelige liv; vi avviser enhver teori om kjønn, sex eller seksualitet som forlanger av oss at vi ofrer behovene til enhver undertrykt eller marginalisert gruppe. Mennesker er viktigere enn teorier.

Vi forplikter oss til å inkludere trans*folks liv i våre klasserom, vårt forfatterskap og vår forskning.

Translated by Janneke van der Ros

Leave a comment

Leave a comment